Flueliner

Flueliner finnes i et veldig stort utvalg. Alt fra flyteliner, synkeliner og forskjellige lineklasser fra klasse 0 til klasse 16. Her i Norge er det klasse 12 som er den største/tyngste som vi normalt bruker. Fluelina er den viktigste delen utstyret sammen med fortom, flue, stang og snelle. Det er coatingen (overflatebelegget) som gjør lina viktigst. Da særlig for flytelinene. Det vi ønsker er ei line som flyter bra, er slitesterk og glir lett i stangringene. Det er dette vi ønsker som noen ganger kan være vanskelig å oppnå. Man kan bøte på dette med å vaske, smøre og polere linene med jevne mellomrom. Det lages liner med forskjellige taperinger (avsmaling). Hovedinndeling er DT (dobbelt tapered) WF (weight forward) og ST (shooting taper). Har man en WF line som passer stanga er man godt dekket. Hensikten med dette er at lina må ha en viss tykkelse som utgjør vekten (lineklassen). For at den skal strekke seg pent ut, må lina ha en avsmalning i front sammen med fortommen. Da blir all energi brukt opp når lina har strukket seg.

Flyteline flyter oppå vannet og er det man bruker til tørrfluefisket.

Synkeline den synker og finnes i forskjellige synkegrader og brukes til imitasjoner som er under vann.

Tapering. Begrep om vektfordeling om hvilken del av lina som er tyngst. Den vanligste er weight forward (WT), der hovedvekten er i fremre del av fluesnøret.

Lengde. Fluelina varierer veldig i lengde, avhengig av hvor langt en har tenkt å kaste. Vanlige enhåndsstenger har gjerne 25-30 meter.

Skyteklump.  Er en ekstra snøredel med tyngde, som monteres mellom hovedlinen og fortommen. Skyteklumpen sin funksjon er å få snøret og flua lengere ut.

Knyte flueline til backing/fortom. Fluelina skjøter sammen backing og fortom ved hjelp av feks. løkke til løkke for feste av fortom. Den samme måten brukes til å sette sammen backing og flueline.